Stavanger Museums bibliotek er åpent for alle, men er likevel ukjent for mange.

Allerede fra starten i 1877 vektla museets folk betydningen av å ha et forskningsbibliotek. Boksamlingen talte da 61 bind. Dagens bibliotek består av ca 65.000 bind, som omfatter bøker og tidsskrifter.

Hvem kan bruke biblioteket?

Biblioteket er først og fremst et forskningsbibliotek bygget opp som et spesialbibliotek for de ansatte på museet, men i og med at museet er en institusjon drevet med offentlige midler, er vi også forpliktet til å delta i det nasjonale lånesamarbeidet. Foruten at vi driver en utstrakt fjernlånsvirksomhet til bibliotek over hele landet, blir vi ofte kontaktet av enkeltpersoner som er interessert i våre fagområder. Dette dreier seg om studenter, elever i videregående skoler og andre privatpersoner. Mye av litteraturen lånes ut, men det som ikke er til utlån kan brukes på bibliotekets lesesal. Ellers er det anledning til å ta kopier.

Mange tenker at et museumsbiblioteks viktigste formål, er å ta vare på gamle bøker. Tvert imot er målet å være et oppdatert fagbibliotek og bruksbibliotek, ikke en del av museets gjenstandssamling. Likevel er noe av det spesielle med et bibliotek som vårt at svært lite av litteraturen blir kassert. I forskningsøyemed kan den eldste litteraturen ha like stor interesse som det nye. I forhold til et vanlig folkebibliotek, inneholder Stavanger Museums bibliotek på mange områder svært mye man ikke kan finne på et vanlig folkebibliotek, men kan bare sammenlignes med de største og eldste universitetsbibliotekene i Norge.

Boksamlingen er tverrfaglig og dekker alle museets mange fagområder. Den naturhistoriske delen er den største. Herunder hører den ornitologiske samlingen, som er av de best utbygde i landet. Bibliotekets kulturhistoriske avdeling inneholder bl.a. bøker som kan hjelpe å bestemme gjenstander. Av andre emner kan nevnes arkitektur, kunst, etnografi og museologi. For øvrig finnes generell kulturhistorie og en lokalhistorisk samling for Stavanger og Rogaland. Dessuten omfatter biblioteket industrihistorie og en betydelig samling om sjøfart og skipsbygging.

I løpet av 1800-tallet ble utveksling av vitenskapelige publikasjoner blitt vanlig i hele Europa. Ved hjelp av bytteavtaler kunne fagbibliotekene holde seg noenlunde à jour med utviklingen innenfor ulike fagområder, tross små bevilgninger til litteraturkjøp. Det var særlig periodika, årbøker og serier som ble utvekslet. Stavanger Museum ble med i dette nettverket i 1891 da museets første årshefte med vitenskapelige artikler utkom.

Utenom årboka har museet også byttet med det ornitologiske tidsskriftet Sterna og Stavanger Museums Skrifter. På sitt meste ble museets årbok sendt til over 600 bytteforbindelser spredt over hele verden. Antallet bytteforbindelser er nå redusert til ca 400, men er likevel også i dag en viktig måte for museet å anskaffe vitenskapelig litteratur.

Bibliotekets samlinger er tilgjengelige via databasen BIBSYS : http://ask.bibsys.no/ask/action/smsearch

Flere opplysninger om biblioteket finnes på museets nettsider: http://www.stavanger.museum.no/default.aspx?ChannelID=1060

Her finnes også åpningstider og kontaktinformasjon om ansatte. Biblioteket har 2 hele bibliotekarstillinger.