|
|
Av Piers Crocker, Norsk Hermetikkmuseum
|
|
18.02.2010 |
|
I Aristofanes "Froskene" gjentas frasen "mistet sin oljeflaske" flere ganger i en konkurranse mellom to diktere. Men det var neppe en slik oljeflaske som denne Hermetikkmuseet nylig mottok. Flasken er en olivenoljeprøve i etui, som ble sendt til "Messrs Brödrene Osmundsen Canning Factories, Stavanger" fra Tarragona i nordøst Spania. Tarragona regnes som et av Spanias fineste olivenoljedistrikter.
Datostemplet på frimerkene på etuiet gir datoen som 23. november. Dessverre er selve årstallet uleselig, men Brødrene Osmundsen Hermetikkfabrikk ble stiftet i 1914 og nedlagt i 1963. På etiketten på etuiet står også fabrikknavnet "Establecimientos Félix Gasull, S.A. Reus". Firmaet ble stiftet i 1835 og eksisterer fortsatt. Samme firmanavn står også på selve flasken.
|
|
|
Av Anne Tove Austbø, Stavanger Sjøfartsmuseum
|
|
10.12.2009 |
|
Rorhode med ukjent opprinnelse.
Dette vakre hodet prydet trolig toppen av rorstammen på en seilskute for ca. 200 år siden. Det 28 cm store hodet er skåret i eik, og mye tyder på at det opprinnelig kommer fra Nederland.
Denne historien står på Stavanger Museums hjemmeside under "Månedens utvalgte" - november 2009.
Les hele saken!
|
|
|
Av Anne Tove Austbø, Stavanger Sjøfartsmuseum
|
|
21.08.2009 |

Steinkarkaien i Østervåg var et viktig knutepunkt for lokalrutetrafikken mellom Stavanger, Ryfylke og byøyene fra 1900 til 1970-årene. Her foregikk mye av den tradisjonelle fjordafarten. Rutebåtene omtales ofte som Fjordabåter. De fraktet varer, post og passasjerer mellom Stavanger og kyst- og øysamfunnene i Ryfylke, og var svært viktige for melkeleveransene til meieriene i Stavanger. I alle disse årene var det et yrende liv i havneområdet rundt Steinkarkaien. Jøsenfjord og Høgsfjord Rutelag, Lysefjordbåtene, Kvitsøybåten, Riskafjord, Hundvaag I og Buøyferjen la til her. |
|
Les meir...
|
|
|
Av Endre Elvestad
|
|
21.08.2009 |
|

Artikkel i Stavanger Museums Årbok 2004
Om varder og steinkors - tidlige sjømerker i Rogaland. Vi kan anta at så lenge mennesker har ferdes på sjøen har det vært et behov for å vite hvor landet ligger bokstavelig talt.
Det er også god grunn til å tro at navigasjons-teknikkene har variert med om man har vært i åpent hav eller i leden langsetter land. I tillegg er det sannsynlig at behovet for sjømerker avhenger av hvilken fortrolighet man hadde til landskapet. |
|
|
|